Fotojournalistikk er et felt som mange fotografstudenter ønsker å gå inn på. Er det riktig for deg? Og hvis det er det, hvordan kan du begynne å jobbe i det? Her er en generell guide med mange tips for å hjelpe deg i gang med denne karriereveien, med alt du trenger å vite om fotojournalistikk.
Hva er fotojournalistikk?
La oss begynne med å finne ut hva som er fotojournalistikk, og hva som ikke er det. Det er en fin linje mellom fotojournalistikk og dokumentarfotografering, men skillet er viktig. Fotojournalistikkdefinisjonen du finner på nettsteder som Wikipedia gir oss dette rigide rammeverket: det er praksisen med å produsere bilder for å fortelle en nyhetshistorie, som må være ærlig og upartisk i tråd med journalistiske standarder. Bildene har kontekst knyttet til nylige hendelser, og skal ikke redigeres eller manipuleres.
En fotojournalist ligner på en reporter, men bruker et kamera i stedet for det skrevne ord for å fortelle nyhetshistorier. Han eller hun vil ofte reise til steder av spesiell betydning, eller kan bo i et bestemt område for å fange hendelser mens de utspiller seg. Du kan være krigskorrespondent, eller fange hendelser i hjembyen din. Uansett hvor du jobber, er jobben din å vitne om hendelser og fange dem på en måte som vil fremkalle noe i betrakteren. Du bør få dem til å føle at de var der for å være vitne til det selv.
Hvordan bli fotojournalist?
Fotojournalistikkjobber kan bli tynnere på bakken, ettersom moderne tid betyr at flere har smarttelefoner og er i stand til å fange hendelser selv. Det er billigere for en publikasjon å ta imot leserbilder enn å betale lønn til en fotojournalist, men det betyr ikke at det er umulig å bli ansatt i dette feltet.
Det er sannsynlig at fotojournalistikkjobber alltid vil eksistere. Det er et visst ferdighetssett som ikke alle har – evnen til å ta og komponere flotte bilder under press, optimalisere eksponeringen og andre innstillinger, samt stå på og ta bildene selv i farlige situasjoner.
Av denne grunn vil sivile med smarttelefoner aldri erstatte fotojournalister – det krever bare litt mer utholdenhet for å komme inn i det. Det første du må gjøre for å starte karrieren din er å forbedre ferdighetene dine. Du kan øve på å gå til lokale arrangementer, som sportsspill, protester eller samfunnsmesser. Ta bilder på disse nettstedene med øye for å sette dem sammen med nyhetssaker. Du bør også studere aviser og magasiner, både på trykk og på nett, for å se hva slags arbeid som blir publisert.
Hvis du tror du har noe verdt å publisere, kan du henvende deg til en publikasjon for å se om de vil plukke det opp. Det er opp til deg om du tar betalt for ditt første bilde eller prøver å få det plassert gratis for å starte porteføljen av klipp.
Etter det handler det om å fortsette å pitche. Jo mer du pitcher, jo større sjanse har du for å få betalt for arbeidet ditt. Begynn å gå dit ting skjer, og bygg et nettverk av kontakter med folk i publisering. Få e-postadressene til bilderedigerere og finn ut hva slags innhold de publiserer.
Du kan også holde utkikk etter stabsstillinger, selv om du trenger en portefølje for å demonstrere ferdighetene dine hvis du vil vinne en permanent fotojournalistikkjobb. Disse er få og langt mellom, så konkurransen vil være høy. Du kan også velge å være frilans hvis dette passer deg bedre.
10 ting å vite før du begynner på fotojournalistikk
Her er ti ting du bør vite hvis du vurderer denne karriereveien:
1. Utvikle øyet ditt
Noen tror at det å være en god fotograf handler om å ha et godt kamera. Det er det definitivt ikke! Et godt kamera kan hjelpe på kvalitetsnivået på bildene dine, men det som er viktig er å ha det fotografiske øyet. Hvis du ikke har dette, vil du ikke kunne ta gode bilder. Utvikle
øyet ditt ved konstant øvelse – ramme inn og reframe verden rundt deg. Hva virker? Hva gjør ikke det?
2. Beskytt deg selv
Fotojournalistikkjobber kan være farlige. Du jobber kanskje i en krigssone, eller ved en protest, eller til og med bare går langs en gate der en trafikkulykke kan skje tilfeldig. Du må beskytte deg selv så mye som mulig. Ha forsikring for både deg selv og alt utstyret ditt, og vurder å bruke automatiske skyopplastinger slik at arbeidet ditt blir sikkerhetskopiert til enhver tid. Du vil ikke risikere liv og lemmer bare for å miste bildene dine! Hold tankene dine på sikkerhet og prøv å ikke kompromittere deg selv på en måte som vil koste livet ditt eller forårsake alvorlig skade.
3. Kjenn historiene dine
Selv om det er noe å si for å være på bakken på årets største nyhetssaker, er ikke dette alltid den beste taktikken. Å jobbe med det du vet kan gi deg bedre resultater.
For eksempel, hvis du virkelig er involvert i klimaendringsbevegelser, ville du være bedre å fotografere protester og andre klimaendringer i stedet for å jage en seriemorder eller gi dekning av trefninger i Syria. Du kjenner nøkkelaktørene, du kjenner fortellingene, og du har innsideinformasjon om hva som kan skje og hvor – det er bare fornuftig å bruke disse fordelene.
4. Vær forretningsorientert
Fotojournalister er ofte frilansere, og dette betyr at du i hovedsak vil drive din egen virksomhet. Du må vite hvordan du administrerer økonomi, forhandler kontrakter, beskytter rettighetene dine og så videre. Selv om du er ansatt som ansatt, bør du vite din verdi og om du
får nok betalt. Forstå hva du skal belaste, hvordan du forhandler og hvordan du navigerer etter juridiske rettigheter.
5. Omfavn avvisning
Gjør deg klar for avvisning – mye av det! Du må vise tusenvis av bilder hvis du vil ha hundrevis publisert. Ikke send et eneste pitch og vent til det kommer tilbake – gå videre til neste og fortsett. Dette er den eneste måten du får nok inntekt å leve for. Avvisninger kan skje av mange andre grunner enn kvaliteten på arbeidet ditt: redaktøren kan ha hatt en annen innsending allerede, de kan ha en ansatt fotograf som jobber for dem, de kan ikke dekke historien, de ønsker kanskje å vise et annet synspunkt ...
6. Forvent mindre fotografering
Som fotograf tror du kanskje mesteparten av tiden din vil gå med til å ta bilder. Ikke så! Du vil finne at mesteparten av tiden din brukes på å redigere, presentere, fakturere, forhandle, jage etter betalinger, administrere arkivet ditt, oppdatere nettstedet ditt, markedsføre deg selv, og så videre.
7. Hold deg etisk
Det er dessverre mye uetisk fotojournalistikk der ute. Det har vært utallige skandaler med fotokopierte bilder, feilrepresentasjoner og iscenesettelse, og så videre. Ikke la deg friste til å la dine egne meninger, eller jakten på store penger, lede deg inn i disse triksene. Når de blir oppdaget, kan de avslutte karrieren. Vær tro mot fotojournalistikkens etikk, som bare krever ærlig observasjon. Ikke bland deg inn eller prøv å endre hendelser mens de utspiller seg rundt deg.
8. Ikke forvent rikdom
Tror du at fotojournalistikk vil gjøre deg rik? Tenk igjen. Selv om det har vært de enestående tilfellene av bilder som har blitt virale og blitt langsiktige royaltyinntekter, skjer det meste av tiden ikke (og hvis du solgte rettighetene dine, vil du uansett ikke se noen ytterligere fortjeneste). I følge en undersøkelse gjort i 2016 av World Press Photos tjener det store flertallet av profesjonelle fotojournalister mindre enn $40,000 XNUMX i året. Du trenger lidenskap for å drive deg fremover i denne bransjen, ikke et ønske om å bli rik.
9. Forbered deg på mangel på mangfold
Det er ikke mye mangfold i fotojournalistikk – hvite menn utgjør det store flertallet av fagfolkene som jobber på dette feltet. Hvis du ikke faller inn i den kategorien, forbered deg på å møte litt motstand. Det begynner å bli litt bedre, med representasjonsgrupper og oppfordringer
mer mangfold i bransjen, men det vil fortsatt være en kamp å klare det.
10. Utvikle en personlig stil
Den raskeste måten å bli lagt merke til på dette feltet er å utvikle din egen personlige stil. Det vil hjelpe deg å skille deg ut fra mengden – og gjøre pitchet ditt til det redaktøren velger blant alle de i innboksen din. Det er også mer sannsynlig at du får oppdrag der du vet at du får betalt
på slutten av det.
Beste eksempler på fotojournalistikk – 2019
Her er noen korte eksempler på situasjonene som har gitt den beste fotojournalistikken så langt i 2019:
Masseskyting i etterkant: Fotojournalister tok til gaten for å fange stearinlysvakene og ettervirkningene av masseskyting i El Paso, blant andre tragedier i land rundt om i verden
Jakten på Nora Quoirin: Fotografer sluttet seg til letegrupper på bakken for å se innsatsen personlig, og fanget redningsmennene så vel som familiemedlemmer i deres desperate forsøk på å finne henne.
Anti-regjeringsprotester i Hong Kong: Fotografer observerte og tok bilder av demonstranter som kom ut i kraft mot regjeringen, samt politiets reaksjon. Actionbilder, som viser kasting av murstein eller angrep fra politifolk, har enorm resonans.
Europeisk hetebølge: Fotojournalister tok bilder av mennesker og dyr som prøver å holde seg kule, inkludert uvanlige bilder som at dyr i dyrehager får frossen frukt å spise.
Valg av Ursula von der Leyen – Fotojournalister var der på scenen for å fange det nøyaktige øyeblikket den nye presidenten i EU fant ut at hun var valgt, og for å se hennes genuine respons.
VM for kvinner: Fotografer fanget øyeblikk av seier, bak kulissene samtaler og stille øyeblikk, og andre scener da det amerikanske kvinnelaget vant tittelen.
Stolthet: Hvert år tilbyr Pride-paradene rundt om i verden muligheter for fotojournalister til å fange store øyeblikk – og denne årsdagen for Stonewall-opptøyene var spesielt spesiell.
Viktige fotojournalister fra historien
Robert Capa – Denne fotojournalisten er mest kjent for sin krigsdekning. Capa var opptatt av å komme nært og personlig med handlingen, selv om dette til slutt kostet ham livet. Han var en av grunnleggerne av Magnum Photos, og noen av bildene hans er fortsatt de mest kjente i verden.
Matthew Brady – Kjent som krigsfotografiets far, måtte Brady få tillatelse fra Andrew Lincoln for å gå og fotografere borgerkrigen for Harper's Weekly. Det tunge, klønete utstyret hans gjorde at han ikke så lett kunne komme inn i handlingen, men han var alltid rask til å dekke soldater i leire og kjølvannet av kamper. Bildene hans var så tidlige at de først kun kunne trykkes som graveringer i magasinet.
Dorothea Lange - Portrettet hennes av en migrantmor sies å være et av de mest sett fotografiene gjennom tidene. Hun tok dette og mange andre bilder mens hun dokumenterte amerikanske migranter og de fattige, som ble sett på som et arbeid med sosial bevissthet på den tiden.
Henri Cartier-Bresson: en mann hvis innflytelse merkes i nesten alle fotografisfærer, Cartier-Bresson ble også ansett som en av fotojournalistikkens fedre. Stilen hans, som ofte innebar å gå rundt i byer for å se hva han kunne fange, kombinerte flanørens kunstferdige innramming med
aktuelle hendelser og smarte sosiale kommentarer.
Albert Eisenstaedt: en sjømann bøyer en sykepleier bakover mens han planter et kyss på henne på Times Square. Du kjenner skuddet! Eisenstaedt var der i mange øyeblikk av kulturell betydning på førti-, femti- og sekstitallet – og utover.
konklusjonen
Hvis du kom hit og lurte på hva fotojournalistikk er, har du nå ditt definitive svar. Om det er den rette karriereveien for deg, er det bare du som kan svare på det. Du trenger besluttsomhet, mot, lidenskap og forretningssans for å lykkes – så vel som evnen bak linsen. Men hvis du kan jobbe sammen med toppnavnene på dette feltet, kan du bare bidra med noe til historiebøkene våre – og skape et navn som aldri vil bli glemt.